Batteriloven skiller mellom tre grunnleggende typer batteri: Bærbare batterier, bilbatterier (også: startbatterier) og industribatterier. Bærbare batterier er batterier som er innkapslet og kan holdes i hånden, men ikke oppfyller kravene til bil- eller industribatterier. Denne typen klasse inkluderer for det meste småbatterier som vanligvis er fritt tilgjengelige i butikker, som AA (Mignon), AAA (Micro), 9-voltblokk, C (Baby), D (Mono) eller knappcellestandarder.

Batterier, som også kalles primærbatterier eller engangsbatterier, kan ikke lades. De gir henholdsvis primær eller sekundær strøm. Sink, karbon og alkalisk manganbatterier er hovedtypene av energileverandører. Oppladbare batterier er derimot energikilder som kan lades på nytt, som bly, nikkel, kadmium eller litium-ionbatterier. De leverer sekundærstrøm.

Husholdningsbatterier er følgende standardbatterier til bruk i hjemmet: 
Batterier: Alkaliske, litium, sink (AAA micro, AA mignon, C baby, D mono, 9V E-blokk)
Oppladbare batterier: AAA micro, AA mignon, C baby, D mono, 9V E-blokk
Spesialbatterier: Litiumcelle, litium sylindrisk, alkalisk spesial, sølvmynt

Utladde batterier resirkuleres effektivt i de fleste moderne resirkuleringsanlegg, og komponentene returneres til produksjonssyklusen.
Elektriske lysbueovner: Alkalisk mangan- og sinkkarbonbatterier smeltes ned, og resulterer i gjenvinning av sink og stål.
Elektriske lysbueovner: Alkalisk mangan- og sinkkarbonbatterier smeltes ned, og resulterer i dannelsen av sink, glassaktig slagg og jernmangan (eller ferromangan, hovedsakelig til produksjon av jernlegeringer).
Sekundære råmaterialer: f.eks. til konstruksjon av bilder (stål), veier (slagg), trillebår (sink), bremseskiver (jernmangan eller ferromangan) eller mobiltelefoner (kobolt, nikkel).
Sekundære råmaterialer strømmer også inn i produksjonen av nye batterier.

De tre hovedkomponentene i et batteri inkluderer de to elektrodene (anode (negativ pol) og katode (positiv pol)) og elektrolyttet. Anoden er ofte et metall, katoden et metalloksid, og elektrolyttet en løsning som ioner kan strømme gjennom. I det alkaliske manganbatteriet er anoden sink, katoden er mangandioksid og elektrolyttet er kaustisk hydroksid. I det oppladbare NiMH-batteriet er anoden et metallhydrid (en metallegering som lagrer hydrogen), katoden er nikkeloksyhydroksid (NiOOH) og elektrolyttet er også kaustisk hydroksid.

Batterier er utladd når energien som er lagret i dem, er brukt opp. Du vil legge merke til dette når enheten slutter å virke. Det finnes forskjellige bruksområder som har forskjellige energibehov. Derfor finnes forskjellige batterisortimenter for å oppfylle disse kravene (VARTA Longlife, VARTA Longlife Power, VARTA Longlife Max Power). Bruksområder med krav til konstant og lav energi, kalles lavttappende enheter (f.eks. fjernkontroll, veggklokker, radioer, digitale vekter). Bruksområder med krav til høy energi, f.eks. digitale kameraer, polaroidkameraer, blodtrykksmålere, spillkonsoller, droner, fjernstyrte leker, datatilbehør eller LED-lommelykter kalles høyttappende enheter. Hvis batteriene i en høyttappende enhet slutter å virke, betyr ikke det umiddelbart at batteriene er utladd. For å teste om batteriene fortsatt virker, settes batteriene i en enhet med lavt energikrav (lavttappende enhet). Det finnes også en batteritester som gir informasjon om ladestatusen til batteriene.
Hvis en enhet ikke brukes over lengre tid, anbefales å ta ut husholdningsbatteriene fra enheten. Ellers vil batteriet fortsatte å tappes litt og det er også risiko for at batteriet lekker inne i enheten. Batteriene som er tatt ut, kan brukes videre i andre enheter senere.

Batterier og akkumulatorer inneholder verdifulle råmaterialer, men av og til også farlige stoffer som kan skade miljøet. For å unngå dette og kunne gjenvinne sekundære råmaterialer, må gamle og defekte batterier avhendes separat. Fra de utpekte innsamlingspunktene i detalj, kommuner og handel, sorteres først batteriene og deretter resirkuleres de. Noen ganger kan tomme batterier og oppladbare batterier fortsatt inneholde elektrolytter som kan ha en etsende effekt. Derfor: har batterier ingenting i husholdningsavfall å gjøre! Dette er faktisk så viktig at lovverket i mange land fastsetter at brukte og oppladbare batterier må avhendes separat. For å sikre at dette blir enkelt og problemfritt, har batteriprodusentene plikt til å sikre at alle kan avhende sine batterier og oppladbare batterier på en enkel måte. For å gjøre dette, kan de bruke batteriretursystemene, som gjør innsamlingen ganske enkelt for oss alle.

Gamle og defekte husholdningsbatterier og oppladbare batterier kan returneres kostnadsfritt der batterier selges, f.eks. dagligvareforretninger, apotek, forhandlere av elektriske artikler eller gjør-det-selv-forretninger. Innsamlingsesker finnes til dette formålet i detaljforretninger. Kommune resirkuleringsanlegg tar også tilbake gamle og oppladbare batterier. Andre innsamlingspunkter finnes hos kommersielle sluttbrukere. Kast aldri batterier i flammer, da dette kan føre til eksplosjon. Tomme batterier, såkalte brukte batterier for elektriske enheter, kan returneres kostnadsfritt til utpekte innsamlingsbokser i supermarkeder, forretninger for elektronisk utstyr, apoteker og forretninger med utstyr til boligoppussing. Disse boksene står ofte i inngangsområdet og i nærheten av kassene. Du kan også levere tomme batterier kostnadsfritt til innsamlingsbiler for farlig avfall, kommunale resirkuleringsanlegg og avfallsdeponier. Her sorteres batteriene i resirkuleringsanleggene og separeres i de individuelle komponentene for optimal resirkulering.
NB:
Av sikkerhetsmessige årsaker må litiumbatterier sikres før avhending, f.eks. ved å sette tape på polene. Batterier som sitter i elektriske enheter må avhendes separat fra disse.

Ja, det er alltid kostnadsfritt å avhende batterier. Gamle og defekte batterier, i tillegg til oppladbare batterier, kan returneres kostnadsfritt overalt der batterier selges. Enkel og trygg innsamling: Distributører av batterier er forpliktet til å ta tilbake batterier kostnadsfritt. Kommuner eller offentlige renovasjonsmyndigheter og behandlingsanlegg for elektrisk avfall og kjøretøy som har nådd slutten av levetiden, er også involvert i retur av batterier.

Straks batterier er skadet, foreligger risiko for at de lekker. Væsken som lekker, er i de fleste tilfeller det såkalte elektrolyttet, som sentral komponent i de fleste batterier. Dette skaper den kjemiske reaksjonen og siker at ioner transporteres i batteriene. Når alkalier eller syre lekker, dannes små krystaller. Når et batteri lekker, skal du derfor bruke hansker. Deretter kan restmateriale vanligvis fjernes enkelt. Hvis noe av væsken utilsiktet kommer på hendene dine, skal du vaske dem grundig. Batterier som lekker, kan også leveres til innsamlingsstedene.

Innsamling: Når innsamlingsboksene på innsamlingsstedene, for eksempel på supermarkedet, er fullt, hentes de av en innsamlingsbil og tas med til et sorteringsanlegg.
Sortering: Nå sorteres de innsamlede batteriene i henhold til størrelse og ingredienser. Dette skjer for eksempel manuelt eller ved hjelp av elektromagnetiske prosesser, røntgensensorer, UV-sensorer eller en kombinasjon av forskjellige teknikker. Dette er nødvendig fordi forskjellige resirkuleringsprosesser benyttes, avhengig av batterisystemet og batteriets innhold.
Resirkulering: Gammelt blir nytt! De sorterte batteriene sendes til resirkuleringsanlegget. Der gjenvinnes verdifulle råmaterialer fra ingrediensene, som brukes for eksempel i produksjonen av bilder, sengerammer og bestikk. Som såkalte sekundære råmaterialer, følger de også inn i produksjonen av nye batterier. Denne gjenbruken kalles resirkulering.

Når batteriet er utladet, skjer elektrokjemiske reaksjoner i begge elektroder, som vi forklarer har med det alkaliske manganbatteriet som eksempel:
Sink oksideres i anoden til sinkoksid, og i katoden reduseres mangandioksid (MnO₂) til MnOOH. Anodereaksjonen (oksidering) produserer negative ladninger (elektroner) som strømmer fra batteriets negative pol, gjennom ledningen og lasten (f.eks. lyspæren) til batteriets positive pol, og brukes igjen gjennom katodereaksjonen (reduksjon).
For å balansere strømmen av ladninger beskrevet over, må en ny strøm flyte inne i batteriet. Denne strømmen krever batterivæske, det såkalte elektrolyttet (i vårt eksempel løsningen med kaliumhydroksid). Kaliumhydroksidløsningen inneholder hydroksidioner (OH-) som strømmer fra katoden til anoden og lukker dermed kretsen.
Strømmen genereres i batteriet av en elektrokjemisk prosess som konverterer lagret kjemisk energi til elektrisk energi. Denne prosessen finner sted mellom anoden, katoden og elektrolyttet, de tre hovedkomponentene i et batteri.

Enten det er tomt eller fullt: Et batteri veier alltid det samme! Dette er fordi under utladning, beveger elektronene seg bare fra den ene polen til den andre, men de blir ikke færre. Elektrisitet veier derfor ikke noe i vanlig forstand.

Batterier må lagres tørt og kjølig. Unngå ekstreme temperaturer, da disse vil påvirke batteriytelsen i betydelig grad. Oppbevar batterier i originalemballasjen til de skal brukes, for å sikre at de beskyttes mot kortslutning. Ikke la dem ligge i batteridrevne enheter eller oppbevar dem der. Du tar selvsagt ikke hvert enkelt batteri til et innsamlingssted straks det er oppbrukt. Derfor kan du lagre batteriene hjemme og avhende dem senere på riktig måte. Følgende må imidlertid alltid vurderes under oppbevaring. Temperatur: For det første skal batteriene lagres tørt og kjølig. Direkte sollys skal unngås for enhver pris, ellers kan batterier lekke eller åpne seg. NB: Batterier skal selvsagt heller ikke oppbevares i kjøleskap, da sterke temperaturforskjeller kan ha en negativ effekt på energilagringen.

I tillegg til atskillelse fra vanlig kommunalt avfall, er det avgjørende at riktig innsamling og oppbevaring av brukte batterier følges, da feil lagring kan føre til kortslutning. Spesielt når det gjelder batterier som inneholder det meget reaktive metallet litium, kan dette før eller senere føre til brann eller til og med små eksplosjoner. Forbrukere skal deretter ta forholdsregelen med å sette tape på polene på batterier som inneholder litium og oppladbare batterier, og ikke utsette dem for sterk varme eller vann. Knappceller som inneholder litium, er særlig farlige. Hvis du vil være på den sikre siden, skal du lagre alle tomme batterier pent og atskilt fra hverandre lagvis i en eske fylt med sand, til du er klar til å fjerne dem. Om mulig, skal batterier som er satt i elektrisk utstyr tas ut og avhendes separat.